oppgave 5

Hentet


Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der

Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva

blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene

løper hvinende
nedover skråningen

rett
i armene på den

som står ved porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje


nøyaktig slik.

Diktet er skrevet av Johann Grip. Og gitt ut i 2003 i dikt samlingen ” Enkle dikt”.
Diktet ble kåret til årets dikt på P2 i 2003.

Det er vanskelig å sette diktet inn i noen bestemt religion eller religiøs retning. Diktet beskriver en kjent situasjon i en overført betydning som kan knyttes opp mot de fleste religioner.

Det er tydelig at diktet er skrevet nå i nyere tid. Fordi det tar for seg en situasjon i en barnehage.

Diktet består av 11 strofer. I de fleste strofene er det to verselinjer.

Da jeg søkte på internett om dette diktet knyttet de fleste diktet opp i mot døden.
De mente at diktet i overført betydning handlet om å dø. De som blir hentet er de som dør.
Diktet formidler en positiv men samtidig melankolsk stemning i forhold til det å dø.

Jeg mener at diktet ikke nødvendigvis bare handler om døden slik vi tenker på den.

I diktet står det:

at noen står i porten
og skal hente meg,

da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik

Dette diktet kan også tolkes slik at personen som blir hentet oppnår Nirvana slik som i Buddhismen? Eller frelse, slik som i Hinduismen?

Felles ved disse er at etter døden kommer noe godt. Og det er det som er hoved budskapet i diktet.

Det er mange felles trekk ved de store religionene. Og jeg mener diktet kan handle likte mye om alle de store religionene.

Oppgave 4

En tenkt vanskelig etisk valgsituasjon:


En venninne har plutselig blitt alvorlig syk. Vi er på en hytte et godt stykke unna nærmeste sykehus. Jeg er klar over at dette er alvorlig, og at hvert eneste sekund teller. Jeg får oss begge inni bilen og kjører av sted til sykehuset.
Jeg er stressa, og kjører alt for fort. På vei til sykehuset kjører jeg på en person.

Jeg vet at hvis jeg stopper kan det bety døden for min beste venninne. Jeg vet ikke hvor hardt skadet personen jeg kjørte på er. Siden dette skjedde på en øde strekning av veien, er sjansen for at noen finner den påkjørte personen liten.

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg stoppe og risikere livet til venninnen, og kanskje redde livet til en annen? Eller skal jeg overse ulykken å kjøre rett til sykehuset uten å stoppe?

I denne tenkte situasjonen har jeg ikke tilgang til mobil eller andre kommunikasjons verktøy.

Ut i fra pliktetiske argumenter skal jeg stoppe bilen og ta meg av personen jeg kjørte på. Dette fordi det er ulovlig å kjøre fra et ulykkessted. Som i dette tilfellet innebærer en person som jeg selv har kjørt på. Man har etter norsk lovgivning plikt til å stoppe for den skadde personen.

Det er mange argumenter rundt konsekvensetikken.
Hva vil skje hvis jeg ikke stopper bilen? - Jeg vet ikke hvor hardt skadet den påkjørte er. Dessuten gikk personen ut i veien, og kan mer eller mindre takk seg selv for det som skjedde.
Jeg vet ikke hva utfallet blir av at jeg ikke stopper. Men hvis jeg ikke stopper dør meste sannsynlig venninnen min. En konsekvens kan bli at jeg har kjørt på og drept en person, og deretter latt han ligge i veikanten. En annen konsekvens kan være at jeg stopper, må ta med meg også denne personen til sykehuset. Og derfor ikke klarer å redde noen av dem.

Disse spørsmålene er kjempe vanskelige. Jeg vet ikke selv hva jeg ville valgt å gjøre i denne situasjonen. Konsekvensene av det valget jeg må ta er grusomme uansett, og jeg blir satt i en situasjon hvor jeg må velge mellom livet til to personer.
Dette gjør det umulig for meg å si nå hva jeg hadde gjort om jeg hadde kommet i en slik situasjon.

Holdningsetikk i forhold til denne tenkte situasjonen handler om mine motiver bak det valget jeg tar. Om jeg velger å kjøre videre, gjør jeg dette bare fordi jeg er egoistisk og ikke vil miste venninnen? Er det derfor bedre å stoppe bilen, og heller å risikere livet til en du er gald i? I denne situasjonen er din egen egoisme med på å bestemme utfallet. Jeg ser på det som mindre egoistisk å stoppe for den fremmede, selv om jeg ikke selv kan garantere for at det er de jeg ville ha gjort i en slik situasjon.

Oppgave 3

På bildet ser vi en mann med et gevær. Mannen skal mest sannsynlig forestille Jesus. Bildet har derfor et budskap som omhandler kristendommen. Det er uvisst hvem som er kunstneren, og når bildet ble laget.
Det spesielle og originale med dette bildet er at Jesus bærer et gevær.
Han er ikledd klær som er tradisjonelle for sin tid, men får likevel et soldatpreg. Dette pga geværet og holdningen hans.

Blikkfanget i bildet er de lyse punktene i solnedgangen/ oppgang. Dette gjør at vi først ser ansiktet til Jesus.
Lyset i bildet er preget av at solen er på vei ned eller opp. Dette gir bildet stemning.
Kontrastene i bildet er også mange. Tydeligst er det på klærne til Jesus. Han har på seg et hvitt klede med en brun kappe over venstre skulder, som bryter med det hvite.
Fargene i bildet går for det meste i behaglige jordfarger. Kombinasjonen av fargene og solens posisjon gir bildet et romantisk utrykk. Men dette utrykket blir strakks redusert i det man får øye på geværet i Jesus venstre arm.

Det kan tolkes flere budskap ut i fra bildet. Det ene er at noen hadde lyst til å sjikanere med kristendommen, og malte dette for å provosere.

Det tror ikke jeg. Jeg tror den som malte bildet ment å belyse en side av kristendommen som vi ofte ikke liker å minne oss selv på.
Ved å male Jesus med gevær formidler maleren et budskap om at kristendommen historisk sett ikke har vært redd for å ta i bruk brutale virkemidler, for å få støtte og feste i befolkningen.
Geværet symboliserer alt i fra Korstogene, kristningen av Afrika, Kriger og Hekse brenning.
Alle disse hendelsene har hatt sitt grunnlag i kristendommen. Og mange unødvendige liv har blitt tatt i kristendommens navn.

Jeg tror maleren vil at vi skal tenke over at det ikke bare har vært positive sider med kristendommen. Selv om religionen har brakt håp og tro for mange, er det fortsatt mye elendighet som har hatt sitt utspring fra denne religionen.

Oppgave 1

Platon har en dualistisk virkelighets oppfattning, hvor han i mennesket ikke legger vekt på kroppen, men på det indre altså sjelen. Det er dette som er med på å påvirke hans kvinnesyn som ble sett på som nokså radikalt på hans tid. Han mente også at kinner kunne inneha viktige stillinger i samfunnet, han åpnet også for at kvinner kunne gå på hans skole akademiet i Athen.

Selv om han var radial for sin tid, gikk han nok ikke like langt i likestillingsperspektivet slik vi har gjort i dag. Jeg kan vanskelig se for meg Platon hadde kjempe for en tredelig av fødselspermisjonen.

Aristoteles derimot var ikke like radikal som Platon.
Aristoteles rangerer verdien av mennesker ut i fra hva slags funksjon de fyller.
Han mente at kvinner var en defekt mann, som ikke kan fylle alle de funksjonen som en mann kan fylle. Han så også på mannen som mer verdt enn kvinnen. Aristoteles mente at kvinnen var uegnet til å delta i det politiske livet og at huset skulle det alltid være mannen er overhodet.
Jeg kjenner det koker inne i meg bare jeg leser om slike meninger. Det er klart at man må se de i perspektiv med hvilken periode han levde i, men likevel får jeg grøsninger.

Bakgrunnen for at hans kvinnesyn er så ulikt Platons er at han ikke har et dualistisk virkelighetssyn. Aristoteles legger heller vekt på at virkeligheten består enkeltting som består av form og stoff.

Simone de Beauvoir (1905- 1980) skiller seg ut fra Aristoteles og Platon. Simone kjempet for likestilling. Hun skrev blant annet boka det annet kjønn. Hun levde mye senere en Platon og Aristoteles som begge døde før Kristus fødsel. Simone utviklet den eksistensialistiske filosofien i en feministisk retning. I boken ”det annet kjønn” i denne boken går det frem at kvinnen har blitt fremmedgjort og gjort til et objekt av mannen. Beauvoir sitt mål var at kvinnen skulle bli subjektet og ta tilbake makten over sitt eget liv.
Hun har hatt veldig mye å si for kvinnesynet, og kampen for likestilling fram til i dag.
Simone er veldig forskjellig i fra hva Platon og Aristoteles mener, men har må vi også se at det er mange år i mellom dem. Fra Aristoteles tid og fram til Simone hadde det skjedd mye i samfunnet. Så hvis vi tar med disse faktorene er nok ikke forskjellen så enerom, som ved første øyekast.

Oppgave 2

Det som gjorde størst inntrykk med hinduismen var klasser og kastesystemet.

Kastesystemet er et sosialsystem der menneskene er delt inn i forskjellige sosiale lag, det finnes 3000 forskjellige kaster. Det er kun de to øverste kastene som kan slippe å bli gjenfødt.
Desto lavere kaste du tilhører, desto mer uren er du.

Det gjorde stort inntrykket at hinduismen bygger opp under dette urettferdige sosiale systemet.
Målet for hinduistene er å gå inn i det guddommelige å forenes med Brahman.
Den karma en du har når du dør avgjør hva salgs gjenfødelse man får. En hinduist vil alltid streve etter å komme til de to øverste kastene for å kunne oppnå frelse.
Derfor er hinduismen med på å opprettholde urettferdigheten.

Det diskriminerende å praktisere et slikt system.
Andre land verden over jobber aktivt for å oppnå økt sosial mobilitet, men kastesystemet i India derimot minker sjansen til nettopp dette.

Det finnes også mengder med lover og regler som må overholdes i forbindelse med kastesystemet. Et godt eksempel på dette er reglene rundt inngåelse av ekteskap.
En kvinne fra en lav kaste kan derfor ikke gifte seg med en mann fra en høyere kaste, og omvendt.

Utgangspunktet for kastesystemet er klassene. Klassene i hinduismen er forholdsvis identiske med Paltons måte å dele inn mennesker på.
Klassene er delt inn slik: ¨
1. religiøst, - prestene
2. politisk makt, - herskerne og krigeren
3. økonomisk makt til de næringsdrivende

Disse ble delt inn etter hva slags makt de hadde. Det finnes også en fjerde klasse, den er for de resterende i samfunnet.

Jeg mener at dette ikke gir like muligheter, og innskrenker friheten til menneskene innen for det de hinduistiske samfunnet.