Jesus kontra Muhammed:
Både Jesus og Muhammed er personer som har hatt stor betydning innen sin religion.
Men de har noe forskjellig stilling i sine religioner.
I bibelen er vårt første møte med Jesus i den nye testamentet. Her blir han omtalt som Guds sønn. Hele det nye testament handler om Jesus, og hans handlinger på Jorden.
Disse er ofte handlinger av større betydning, som vi kan lære av.
Jesus ble korsfestet, og etter kristen tro var dette en handling hvor han ofret seg for alle menneskene. Jesus er i kristendommen et bilde på godhet. Jesus handlinger er et viktig symbol på kristendommens etikk, og moral.
Jesus sin plass i Kristendommen er essensiell. Han alene blir ofte sett på som en videreformidling av Guds ønsker. Jesus er en del av den hellige treenighet, faderen, sønnen, og den hellige ånd. Kristne starter sin tidsregning ved Jesus fødsel. Dette viser til at man ser på Jesus fødsel som en avgjørende hendelse for all tid framover.
Jesus er ofte avbildet i kirker, og er alene et symbol på kristendommen. Det er ofte bilde av Jesus på altertavlen.
Jesus er også representert i ritualer i kirken. Dette gjennom nattverden, hvor troende får servert Jesus legeme, og Jesus blod.
Jesus har ikke en like sentral plass i Islam. I Islam blir Jesus kun sett på som en profet. Og har ikke en forhøyet posisjon, slik som i Kristendommen.
Muhammed er også en profet innen for Islam. Mens hans plass innen for religionen er betydelig mer sentral. Han blir blandet annet nevnt i trosbekjennelsen, og i den fjerde trosartikkelen. Dette gjør at han er en viktig del av den læremessige dimensjonen av Islam.
Muhammed fikk sin første åpenbaring fra Allah, da han var 40år gammel. Etter en stund begynner Muhammed å forkynne budskapet som har blitt overlevert i åpenbaringene.
Muhammed møtte motstand, men fikk etter hvert stor oppslutning rundt budskapet han forkynte. Muhammed ble ikke bare en religiøs leder, men også lederen for byen Yatrib.
Hele veien forkynte han Allah budskap, gjennom hva han selv hadde opplevd.
Det er noen essensielle forskjeller på Jesus og Muhammed. Jesus begynte å forkynne sitt budskap i en mye yngre alder enn Muhammed. Muhammed har en veldug viktig plass i Islam, men er ikke plassert som Allah sønn. Og har dermed ikke samme status som Jesus. Allah kan på mange måter sammenlignes med Gud i kristendommen. Da Muhammed inntok Mekka i med Islamsk tro som grunn ble det brukt vold. Yatrib gikk til krig mot Mekka. Dette er en stor forskjell fra Jesus. Hvis vi ser til bibelen, finner vi ingen liknende handlinger hvor Jesus stod i bresjen for krig. I Kristendommen er det godtatt å avbilde Jesus. Dette er helt forskjellig fra Islam hvor det er strengt forbud å avbilde Muhammed. Man kan si at Jesus har en mer sentral rolle i Kristendommen. Enn hva Muhammed har i Islam. Dette på bakgrunn av at Muhammed kun er Allahs profet. Mens Jesus er en del av den hellige treenighet, som er gud.
mandag 8. juni 2009
5. Mai: Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er de
Det nye testamentet tar for seg tiden etter Jesus fødsel, mens det gamle testamentet omhandler skapelsen og tiden før Jesus blir født. Vi finner igjen det gamle testamentet som religiøs tekst i flere store religioner. Jødedommen og Islam er blant disse.
Kirken og sterkt troende mener at bibelen er guds ord. At det er gud meninger og tanker som er blitt forkynt gjennom mennesker som har levd på jorda. Vitenskapen kan forske, bevise og mot bevise mye innenfor religionene.
Et eksempel på dette er ”The big bang”. Det er en bred enighet blant forskerne i dag, om at jorda ble til ved en eksplosjon. Og ikke slik det forklares i det gamle testamenter. Videre der i fra kan gud ha ment å forkynne et budskap gjennom disse fortellingene. Til tross for at noen av disse kan vitenskapelig stilles spørsmålstegn ved i dag, er det vanskelig å teknisk bevise at det ikke ligger et reelt budskap bak.
Man kan ikke gjennom vitenskap mot bevise det overnaturlige. Hadde man kunnet det hadde det ikke vært noe grunnlag for religioner. Det er derfor kun gjennom tro man kan besvare om bibelen er guds ord eller ikke. For foreløpig kan ikke forskerne vise til forskning som kan relateres til forholdet mellom Gud og mennesket. Jeg mener at dette er bra. Mennesker trenger noe å tro på, enten det er mennesket i seg selv, gud eller Allah. Den dagen vitenskapen kan besvare alle spørsmål ser vi kanskje ikke lengre betydningen av å reflektere over viktige spørsmål relatert til tro. Dette vil være et stort tap.
Kirken og sterkt troende mener at bibelen er guds ord. At det er gud meninger og tanker som er blitt forkynt gjennom mennesker som har levd på jorda. Vitenskapen kan forske, bevise og mot bevise mye innenfor religionene.
Et eksempel på dette er ”The big bang”. Det er en bred enighet blant forskerne i dag, om at jorda ble til ved en eksplosjon. Og ikke slik det forklares i det gamle testamenter. Videre der i fra kan gud ha ment å forkynne et budskap gjennom disse fortellingene. Til tross for at noen av disse kan vitenskapelig stilles spørsmålstegn ved i dag, er det vanskelig å teknisk bevise at det ikke ligger et reelt budskap bak.
Man kan ikke gjennom vitenskap mot bevise det overnaturlige. Hadde man kunnet det hadde det ikke vært noe grunnlag for religioner. Det er derfor kun gjennom tro man kan besvare om bibelen er guds ord eller ikke. For foreløpig kan ikke forskerne vise til forskning som kan relateres til forholdet mellom Gud og mennesket. Jeg mener at dette er bra. Mennesker trenger noe å tro på, enten det er mennesket i seg selv, gud eller Allah. Den dagen vitenskapen kan besvare alle spørsmål ser vi kanskje ikke lengre betydningen av å reflektere over viktige spørsmål relatert til tro. Dette vil være et stort tap.
4. April: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.
Sunni og Sjia er hoved retningene innenfor Islam. Splittelsen skjedde etter Muhammeds død, da det skulle velges en ny religiøs leder. Sunni retningen mente at det var at måtte legges størst vekt på arabisk sedvane, hvem som var best egnet til vervet. Etter personlige egenskaper, og hvilken klan personene tilhørte i. Det var denne arabiske sedvanen som ble bruk da Abu Bakr ble valgt til leder etter Muhammed.
Sjia retningen mente derimot at lederen måtte være en etterkommer av Muhammed. Sjia muslimene kaller sin leder Imam i stede for Kalif. Sjia muslimene har noen andre høytider enn sunni muslimene. Dette er for eksempel Ashura. Under denne høytiden minnes de slaget ved Karbala, her ble den tredje imamen drept. Det finnes også flere retninger innen for sjia islam. Dette er blant annet tolver–retningen og sjuer- retningen. Tolver- retningen bygger på at man regner med at det stod fram til sammen tolv imamer.
Sunni er den største retningen innenfor islam. Ca 85 % tilhører den retningen. Det har ikke vært noen splittelser innen for sunni retningen. Det er fire forskjellige lovskoler, men fortsatt ingen splittelse. Dette fordi alle de fire skolene arbeider ut i fra de fire kildene (koranen, Muhammeds sedvane, de troenes enighet i en sak og analogi) som basis for Sharia. Lovskolene anerkjenner hverandre, selv om de er uenige i noen konkrete spørsmål.
Vi finner Sufismen både innenfor Sjia og Sunni islam. Sufismen legger vekk på den religionens indre vei, og ikke lovene og pliktene. Sufismen oppstod som en reaksjon på de lærdes fokus på lover og bestemmelser. Sufistene mente at hovedvekten skulle ligge på opplevelsesdimensjonen. Sufistene mediterer for å komme i direkte kontakt med Allah. De første Sufistene ble anklaget for blasfemi. De lærde mente at de hvisket ut grensen mellom mennesket og Allah. En Sufist ble henrettet i 922 for blasfemi. I dag er Sufismen akseptert. Mye takket være Al–Ghazali, som skrev om forholdet mellom Sufismen og læren og pliktene.
Sjia retningen mente derimot at lederen måtte være en etterkommer av Muhammed. Sjia muslimene kaller sin leder Imam i stede for Kalif. Sjia muslimene har noen andre høytider enn sunni muslimene. Dette er for eksempel Ashura. Under denne høytiden minnes de slaget ved Karbala, her ble den tredje imamen drept. Det finnes også flere retninger innen for sjia islam. Dette er blant annet tolver–retningen og sjuer- retningen. Tolver- retningen bygger på at man regner med at det stod fram til sammen tolv imamer.
Sunni er den største retningen innenfor islam. Ca 85 % tilhører den retningen. Det har ikke vært noen splittelser innen for sunni retningen. Det er fire forskjellige lovskoler, men fortsatt ingen splittelse. Dette fordi alle de fire skolene arbeider ut i fra de fire kildene (koranen, Muhammeds sedvane, de troenes enighet i en sak og analogi) som basis for Sharia. Lovskolene anerkjenner hverandre, selv om de er uenige i noen konkrete spørsmål.
Vi finner Sufismen både innenfor Sjia og Sunni islam. Sufismen legger vekk på den religionens indre vei, og ikke lovene og pliktene. Sufismen oppstod som en reaksjon på de lærdes fokus på lover og bestemmelser. Sufistene mente at hovedvekten skulle ligge på opplevelsesdimensjonen. Sufistene mediterer for å komme i direkte kontakt med Allah. De første Sufistene ble anklaget for blasfemi. De lærde mente at de hvisket ut grensen mellom mennesket og Allah. En Sufist ble henrettet i 922 for blasfemi. I dag er Sufismen akseptert. Mye takket være Al–Ghazali, som skrev om forholdet mellom Sufismen og læren og pliktene.
3. Mars: Bruk "Religionens Dimensjoner" (Tro og Tanke: 52) og vurder to religioner ut ifra disse.
Jeg har valgt religionene Islam og Kristendommen.
Man kan dele en religions dimensjoner opp i flere deler. Rituell dimensjon, opplevelses dimensjon, Materiell og etisk dimensjon, fortellings dimensjon, lære dimensjon, etisk dimensjon og sosial dimensjon.
I Kristendommen har vi på flere områder knytet den rituelle dimensjonen opp mot overganger i livet.
Man kan dele en religions dimensjoner opp i flere deler. Rituell dimensjon, opplevelses dimensjon, Materiell og etisk dimensjon, fortellings dimensjon, lære dimensjon, etisk dimensjon og sosial dimensjon.
I Kristendommen har vi på flere områder knytet den rituelle dimensjonen opp mot overganger i livet.
Eksempel på dette er dåpen, konfirmasjonen, bryllupet og gravferden.
Man utfører også faste ritualer i kirken. Dette er for eksempel sang av salmer.
De fleste religionene har høytider knyttet opp mot en. Dette har man også i Kristendommen. Dette er for eksempel Jul og Påske. Rundt dette er det også knyttet tradisjoner og ritualer i den kristnetro.
I Islam er den rituelle dimensjonen knyttet opp mot de fem søylene. De fem søylene er et rituelt uttrykk for underkastelse av Allah.
De dem søylene i Islam er fasten, bønnen, pilgrimsreisen, velferdsbidraget og trosbekjennelsen. Men det er også knyttet opp ritualer rundt høytider i Islam.
Opplevelsesdimensjon noe lik i Kristendommen og Islam. Man kan møte gud gjennom bønn både i Islam og Kristendommen. Det som skiller seg noe ut er sufismen i Islam. Hvor man møter Allah gjennom meditasjon. I Kristendommen kan man møte Gud gjennom å gå i kirken. Det er flere som går i kirken for å be om tilgivelse for sine synder.
Både moskeer og kirker er utsmykket. Kirker er gjerne utsmykket med bilder fra bibelen. Man finner der i mot veldig lite bilder i en moské. Dette fordi muslimer ser på avbilding av religiøse personer som er synd. Moskeer er ofte retter mot mekka.
Fortellingsdimensjon i kristendommen bygger på Jesus Kristus. Dette gjennom historier i bibelen. Hele det nye testamentet handler for det meste om Jesus liv og lære. I slam er det noe lik. Fortellingsdimensjonen her bygger på fortellinger fra Muhammed. Disse blir formiddlet gjennom Hadith.
Man kan også finne noen likheter i læredimensjonen mellom Kristendommen og Islam. Kristendommen tror man at det er Gud som har skapt verden, og at den tilhører Gud. I Islam mener man at jorden er skapt av Allah, men at naturlovene er hans vilje. I Islam mener man at det kun er en gud. Han formidler sin vilje gjennom profeter. Dette er noe forskjellig fra Kristendommen, har tror man på den treenig gud. Faderen, sønnen og den hellige ånd. Både i Islam og Kristendommen, mener man at det er en ond makt. Det er også noen likheter i menneskesynet. I Islam og Kristendommen blir både mannen og kvinnen sett på som like mye verdt.
I frelsen ligger det en grunnleggende forskjell på Kristendommen og Islam. I Kristendommen er troen på Jesus nok for å få frelse. Mens i Islam veies også dine handlinger i forhold til frelsen.
Historiesynet i disse to religionene er like. Det begynner ved forskjellig tidsregning, men beveger seg kronologisk fram i tid.
I etisk dimensjon er normgrunnlaget guds vilje i kristendommen, og Allahs vilje i Islam. Verdiene og normene i Kristendommen er bygget på nestekjærlighet og menneskeverd. Her står de ti bud sentral. Det er flere fortellinger fra bibelen hvor Jesus prøver å forkynne normer og verdier, et eksempel på dette er historien om den barmhjertige samaritan.
I Islam er Muhammed et forbilde for muslimers liv. På grunnlag av dette kan den islamske etikken organiseres i den grunnleggende kategorier. Det er påbud, anbefalt, nøytralt, frarådd og forbud. Et eksempel på forbud er i noen sammenhenger alkohol og svinekjøtt. Dette er derfor Haram.
Den sosiale dimensjonen er noe forskjellig fra Islam og Kristendommen. I Islam preger religionen juridiske regler (sharia) i mye høyre grad en kristendommen gjør.
Dette har fått utslag i at kvinner og menn har ulike sosiale og juridiske roller. I kristendommen er den sosiale dimensjonen bygget på fellesskapet av mennesker som tror på Jesus. Disse er igjen organisert i ulike kirkesamfunn. Eksampler på disse er den lutherske kirken og den Katolske kirken. Muslimer utgjør også et stor felleskap, dette er veldig synlig når de smales til fredagsbønn, og pilgrimsgreien
I Islam er den rituelle dimensjonen knyttet opp mot de fem søylene. De fem søylene er et rituelt uttrykk for underkastelse av Allah.
De dem søylene i Islam er fasten, bønnen, pilgrimsreisen, velferdsbidraget og trosbekjennelsen. Men det er også knyttet opp ritualer rundt høytider i Islam.
Opplevelsesdimensjon noe lik i Kristendommen og Islam. Man kan møte gud gjennom bønn både i Islam og Kristendommen. Det som skiller seg noe ut er sufismen i Islam. Hvor man møter Allah gjennom meditasjon. I Kristendommen kan man møte Gud gjennom å gå i kirken. Det er flere som går i kirken for å be om tilgivelse for sine synder.
Både moskeer og kirker er utsmykket. Kirker er gjerne utsmykket med bilder fra bibelen. Man finner der i mot veldig lite bilder i en moské. Dette fordi muslimer ser på avbilding av religiøse personer som er synd. Moskeer er ofte retter mot mekka.
Fortellingsdimensjon i kristendommen bygger på Jesus Kristus. Dette gjennom historier i bibelen. Hele det nye testamentet handler for det meste om Jesus liv og lære. I slam er det noe lik. Fortellingsdimensjonen her bygger på fortellinger fra Muhammed. Disse blir formiddlet gjennom Hadith.
Man kan også finne noen likheter i læredimensjonen mellom Kristendommen og Islam. Kristendommen tror man at det er Gud som har skapt verden, og at den tilhører Gud. I Islam mener man at jorden er skapt av Allah, men at naturlovene er hans vilje. I Islam mener man at det kun er en gud. Han formidler sin vilje gjennom profeter. Dette er noe forskjellig fra Kristendommen, har tror man på den treenig gud. Faderen, sønnen og den hellige ånd. Både i Islam og Kristendommen, mener man at det er en ond makt. Det er også noen likheter i menneskesynet. I Islam og Kristendommen blir både mannen og kvinnen sett på som like mye verdt.
I frelsen ligger det en grunnleggende forskjell på Kristendommen og Islam. I Kristendommen er troen på Jesus nok for å få frelse. Mens i Islam veies også dine handlinger i forhold til frelsen.
Historiesynet i disse to religionene er like. Det begynner ved forskjellig tidsregning, men beveger seg kronologisk fram i tid.
I etisk dimensjon er normgrunnlaget guds vilje i kristendommen, og Allahs vilje i Islam. Verdiene og normene i Kristendommen er bygget på nestekjærlighet og menneskeverd. Her står de ti bud sentral. Det er flere fortellinger fra bibelen hvor Jesus prøver å forkynne normer og verdier, et eksempel på dette er historien om den barmhjertige samaritan.
I Islam er Muhammed et forbilde for muslimers liv. På grunnlag av dette kan den islamske etikken organiseres i den grunnleggende kategorier. Det er påbud, anbefalt, nøytralt, frarådd og forbud. Et eksempel på forbud er i noen sammenhenger alkohol og svinekjøtt. Dette er derfor Haram.
Den sosiale dimensjonen er noe forskjellig fra Islam og Kristendommen. I Islam preger religionen juridiske regler (sharia) i mye høyre grad en kristendommen gjør.
Dette har fått utslag i at kvinner og menn har ulike sosiale og juridiske roller. I kristendommen er den sosiale dimensjonen bygget på fellesskapet av mennesker som tror på Jesus. Disse er igjen organisert i ulike kirkesamfunn. Eksampler på disse er den lutherske kirken og den Katolske kirken. Muslimer utgjør også et stor felleskap, dette er veldig synlig når de smales til fredagsbønn, og pilgrimsgreien
2. Februar: Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid?
Vurder spørsmålet ut fra følgende påstand:
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
Tiden vi lever i krever mye av oss. Alt skal baseres på forskning og fakta. Og alle argumentasjonsrunder ender med en vinner. Virkelighetsbildet skal være korrekt gjengitt. Og skal det være rom for tolkning, så må det være logisk. Vi kan se noen felles trekk ved vår tid og realismen. Men en hver periode eller en epoke har en form for reaksjon på virkelighetsframstillingen. Reaksjonen på realismen var romantikken.
Det kan være nettopp noe av det som vi opplever innen fantasyen i dag.
Mennesker er stressede, og har et behov for en virkelighets flukt. Mennesker trekkes automatisk mot det overnaturlige, fordi vi er nysgjerrige av natur.
Fantasy i form av filmer, litteratur og dataspill har blitt meget populært i senere tid. Populære filmer innen for Fantasy sjangeren er Aragon og Ringenes herre.
Samfunnet vårt har i høy grad blitt sekularisert. Fantasyens popularitet kan være en reaksjon på nettopp dette. Før fikk mennesket dekket opp trangen for det overnaturlige gjennom religion i hverdagen. Erstatningen i vår tid kan være litteratur og filmer i form av Fantasy.
"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredsstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. å konsumere Harry Potterer én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vender tilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke)
Tiden vi lever i krever mye av oss. Alt skal baseres på forskning og fakta. Og alle argumentasjonsrunder ender med en vinner. Virkelighetsbildet skal være korrekt gjengitt. Og skal det være rom for tolkning, så må det være logisk. Vi kan se noen felles trekk ved vår tid og realismen. Men en hver periode eller en epoke har en form for reaksjon på virkelighetsframstillingen. Reaksjonen på realismen var romantikken.
Det kan være nettopp noe av det som vi opplever innen fantasyen i dag.
Mennesker er stressede, og har et behov for en virkelighets flukt. Mennesker trekkes automatisk mot det overnaturlige, fordi vi er nysgjerrige av natur.
Fantasy i form av filmer, litteratur og dataspill har blitt meget populært i senere tid. Populære filmer innen for Fantasy sjangeren er Aragon og Ringenes herre.
Samfunnet vårt har i høy grad blitt sekularisert. Fantasyens popularitet kan være en reaksjon på nettopp dette. Før fikk mennesket dekket opp trangen for det overnaturlige gjennom religion i hverdagen. Erstatningen i vår tid kan være litteratur og filmer i form av Fantasy.
1. Januar: Finn en religiøs tekst og et religiøst bilde, etter eget valg. Forklar hvorfor du valgte dette, og tolk dem etter anvisningen i tekstboken.
Religiøstekst: Den Bortkomne Sønnen( Evangeliet etter Lukas 15,11 -32)
Teksten om den bortkomne sønnen stammer fra kristendommen.
Tilhørere av kristendommen mener at teksten er blitt til ved at Jesus Kristus forkynte et budskap. Teksten finner vi i bibelen i evangeliet etter Lukas 15,11 -32.
Teksten gjenspeiler et primitivt samfunn, som var organisert etter hva naturen hadde å by på. Landbruket var en viktig del. Gjennom teksten ser vi også at det var store sosiale forskjeller i samfunnet. Den enkelte måtte klare seg selv, og det fantes ikke sikkerhetsnett i form av en velferdsstat hvis du skulle komme i uføre.
Teksten er en fortelling, som blir fortalt i kronologisk rekkefølge. Hovedpersonene i fortellingen er Faren, den bortkomne sønnen, og den eldste sønnen.
I fortellingen ber den ene sønnen om å få den delen av formuen, som tilfaller han.
Det gjør han, etter kort tid har han solgt sin del, og reist av gårde.
Han sløser bort pengene, og når hungersnøden kommer til landet han oppholder seg i går det ille med han.
Han jobber en periode som gjeter, men bestemmer seg for å dra hjem.
Han ville spørre sin far om å få være hans leiekar. I det han kommer hjem blir han omfavnet av sin far. Selv om sønnen har sløst bort pengene er faren glad for å se han. Faren forlanger at gjøkalven blir slaktet og at det blir stelt i stand fest.
Den eldste sønnen misliker dette sterkt fordi han alltid har slitt for Faren, men aldri har fått noe igjen. Han mener at Faren gjør forskjell på sønnene sine. Og at den bortkomne sønnen får mer enn hva han burde.
Meningen med denne teksten er å forkynne et budskap om tilgivelse. Selv om man har gjort feil valg, skal man alltid kunne vende hjem. Selv om samfunnet har endret seg siden denne teksten ble skrevet, er budskapet fortsatt aktuelt. Lite gjennomtenkte handlinger, som påvirker hele familiers rykte og ettermæle forekommer også i dag. Disse handlingene skal tilgis. Kjærligheten og nærheten mennesker i mellom skal komme først, og stå i fokus. Jesus ønsker med dette å vise at Gud alltid tilgir, og at du alltid kan vende tilbake til han.
Religiøst bilde: Hamebzoon van Rijn Rembrandt
”Den bortkomne sønnen vender tilbake”
Bildet stammer fra fortellingen om den bortkomne sønnen i kristendommen. Bildet er laget av Hamebzoon van Rijn Rembrandt i 1669.
Bildet er laget for å illustrere hjemkomsten til den bortkomne sønnen.
Det er kun brukt varme jordfarger i bildet. Blikkfanget i bildet er automatisk
Mannen med den røde kappen, som omfavner mannen med de slitte klærne. Dette er blikkfanget fordi lyset faller på dem, og det er brukt noe lysere farger på disse to.
Disse to menneskene er Faren og den bortkomne sønnen. Faren er den eldre mannen, med de flotte klærne og den røde kappen. Mannen som sitter på knærne i fillette klær er den bortkomne sønnen, som har vendt hjem.
Ved at det er brukt noen lysere toner på Faren og den bortkomne sønnen utgjør dette en kontrast sett i sammenheng med resten av bildet. Effekten av bruk av fargene er en varm og rolig stemning i bildet.
Til høyre i bildet står det tre menn. Den fremste av disse tre mennene kan være den eldste sønnen. Han er i ført flotte klær, i likhet med faren har han rød kappe.
Det er vanskelig å befeste de to andre mennenes relasjon til familien.
Tittelen er avgjørende for å forstå sammenhengen i bildet. Tittelen styrer og preger hvordan vi tolker bildet. Ved at bildet heter ”Den bortkomne sønnen vender tilbake” trekker vi automatisk paralleller til teksten om den bortkomne sønnen. Budskapet i dette bildet et det samme som i teksten om den bortkomne sønnen. Budskapet er tilgivelse og kjærlighet, man kan alltid vende tilbake til gud. Uansett hva man har gjort, skal man bli møtt med tilgivelse.
søndag 30. november 2008
oppgave 5
Hentet
Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
Sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".
Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står ved porten
og er kommet for å hente.
Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg,
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik.
Diktet er skrevet av Johann Grip. Og gitt ut i 2003 i dikt samlingen ” Enkle dikt”.
Diktet ble kåret til årets dikt på P2 i 2003.
Det er vanskelig å sette diktet inn i noen bestemt religion eller religiøs retning. Diktet beskriver en kjent situasjon i en overført betydning som kan knyttes opp mot de fleste religioner.
Det er tydelig at diktet er skrevet nå i nyere tid. Fordi det tar for seg en situasjon i en barnehage.
Diktet består av 11 strofer. I de fleste strofene er det to verselinjer.
Da jeg søkte på internett om dette diktet knyttet de fleste diktet opp i mot døden.
De mente at diktet i overført betydning handlet om å dø. De som blir hentet er de som dør.
Diktet formidler en positiv men samtidig melankolsk stemning i forhold til det å dø.
Jeg mener at diktet ikke nødvendigvis bare handler om døden slik vi tenker på den.
I diktet står det:
at noen står i porten
og skal hente meg,
da håper jeg
at det vil skje
nøyaktig slik
Dette diktet kan også tolkes slik at personen som blir hentet oppnår Nirvana slik som i Buddhismen? Eller frelse, slik som i Hinduismen?
Felles ved disse er at etter døden kommer noe godt. Og det er det som er hoved budskapet i diktet.
Det er mange felles trekk ved de store religionene. Og jeg mener diktet kan handle likte mye om alle de store religionene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
