4. April: Sunni, Sjia og Sufismen er ulike retninger innenfor Islam. Forklar disse.

Sunni og Sjia er hoved retningene innenfor Islam. Splittelsen skjedde etter Muhammeds død, da det skulle velges en ny religiøs leder. Sunni retningen mente at det var at måtte legges størst vekt på arabisk sedvane, hvem som var best egnet til vervet. Etter personlige egenskaper, og hvilken klan personene tilhørte i. Det var denne arabiske sedvanen som ble bruk da Abu Bakr ble valgt til leder etter Muhammed.
Sjia retningen mente derimot at lederen måtte være en etterkommer av Muhammed. Sjia muslimene kaller sin leder Imam i stede for Kalif. Sjia muslimene har noen andre høytider enn sunni muslimene. Dette er for eksempel Ashura. Under denne høytiden minnes de slaget ved Karbala, her ble den tredje imamen drept. Det finnes også flere retninger innen for sjia islam. Dette er blant annet tolver–retningen og sjuer- retningen. Tolver- retningen bygger på at man regner med at det stod fram til sammen tolv imamer.
Sunni er den største retningen innenfor islam. Ca 85 % tilhører den retningen. Det har ikke vært noen splittelser innen for sunni retningen. Det er fire forskjellige lovskoler, men fortsatt ingen splittelse. Dette fordi alle de fire skolene arbeider ut i fra de fire kildene (koranen, Muhammeds sedvane, de troenes enighet i en sak og analogi) som basis for Sharia. Lovskolene anerkjenner hverandre, selv om de er uenige i noen konkrete spørsmål.
Vi finner Sufismen både innenfor Sjia og Sunni islam. Sufismen legger vekk på den religionens indre vei, og ikke lovene og pliktene. Sufismen oppstod som en reaksjon på de lærdes fokus på lover og bestemmelser. Sufistene mente at hovedvekten skulle ligge på opplevelsesdimensjonen. Sufistene mediterer for å komme i direkte kontakt med Allah. De første Sufistene ble anklaget for blasfemi. De lærde mente at de hvisket ut grensen mellom mennesket og Allah. En Sufist ble henrettet i 922 for blasfemi. I dag er Sufismen akseptert. Mye takket være Al–Ghazali, som skrev om forholdet mellom Sufismen og læren og pliktene.